Når vi skal gå i gang med å kartlegge, bør vi ha det klart for oss hvem vi gjør denne kartleggingen for. Er det fordi at pasienten eller brukeren selv ønsker det? Er det pårørende eller andre instanser som mener det er behov for det? Eller gjør vi det mest fordi det er en del av rutinen på arbeidsplassen vår?
Hvis vi ser på tilbakemeldinger som har kommet fra brukerperspektivet, så er de opptatt av timing. De er opptatt av at det skal være en god nok relasjon i bunn før vi begynner å spørre om temaene rus og vold, som jo kan være sensitive tema. De er også opptatt av at det bør være helt klart hva kartleggingen skal innebære, de vil vite hva resultatene skal brukes til, og de vil at resultatene skal følges direkte opp. I tillegg så bør vi si noe om mulighetene for å bli kvitt de vanskene eller tilstandene vi har utredet.
Når vi kartlegger så må vi gå bredt ut. Vi må stille spørsmål om rus, om vold, om de er utsatte eller utøvere av vold, og vi bør også inkludere traumer og annen psykisk helse-problematikk. Vi får da en pekepinn på hva veien videre i utredningen skal være. Samtidig får vi et bilde av hva som er rusens funksjon. Og hva som er rusens funksjon nå for denne pasienten eller brukeren som sitter foran oss, kan være annerledes enn det som var rusens funksjon da de først begynte å bruke rusmidler. Når vi tar oss tid til å utforske rusens funksjon, så gir det oss som hjelpere et vindu inn til å forstå pasientens opplevelser og perspektiver, men det gir oss også ideer til hva som bør inngå i behandlingen.
I modulen vår presenterer vi en kartleggingspyramide. Pyramiden er bred nederst, og verktøyene blir mer spisset og mer omfattende jo lenger opp i pyramiden vi kommer.
Nederst i pyramiden hører screeningverktøyene til. To eksempler på dette er AUDIT og DUDIT. AUDIT gjelder alkohol, mens DUDIT gjelder illegale stoffer og legemidler. Disse verktøyene kommer også i en utvidet versjon som heter Alkohol E og DUDIT E. Fordelen med å bruke disse versjonene er at vi får et bilde av hva som er positive og negative effekter med rusbruken, i tillegg så går disse verktøyene inn på ambivalens, motivasjon for å endre rusbruken, og motivasjon for behandling. Målet er at vi sammen skal få et bilde av hva som oppnås gjennom rusbruken, og svar på spørsmålet om hvorfor man ruser seg eller har annen destruktiv atferd kan vær nok så vanskelig. For noen handler det å ruse seg om å klare å tenke, for andre handler det om å slippe å tenke. For mange handler det om å regulere følelser. Noen rusavhengige bruker rus for å unngå abstinenser, og rus kan også bidra til å mildne bivirkninger av medikamenter de går på.
Utforsking av rusens funksjon bør henge sammen med utredning av samtidige psykiske helseproblemer. Vi ser ofte at de har en sammenheng. For noen med bipolar lidelse kan amfetamin oppleves mildnende på de maniske fasene. Og for pasienter med stemmehøring, kan Cannabis oppleves å redusere de dominerende stemmene. I motiverende intervju, så er teknikken at man setter opp en liste over hva som er for og i mot en atferd. Gjennom å gjøre dette sammen, så erkjenner vi som hjelpere at rusen har både positive og negative funksjoner. Og vil man gå enda grundigere til verks, kan man se på faktorene gjennom et beslutningsteoretisk rammeverk. Der deles faktorene som ligger bak atferd inn i tre kategorier: de kan være motiverende, de kan være hemningsfjernende og destabiliserende. Dette forklarer Helge Hoff mer om i sin temavideo: «Vold som valg».
