I videoen «Forventinger til voldsrisikovurderinger» var det et sentralt poeng at vi må prøve å forstå hva voldsproblemet handler om for denne konkrete personen, for å prøve å forebygge vold. Det hjelper oss til å redusere antall risikofaktorer personen eventuelt har, ned til et antall som er mer håndterbart når det gjelder å finne gode, forebyggende tiltak, og for å prøve å få iverksatt disse. For å forstå hvilke risikofaktorer som er viktigst for å forstå akkurat denne personens voldsproblem, trenger vi et rammeverk – et teoretisk forankret hjelpemiddel om du vil. Et slikt rammeverk er «Beslutningsteori», som jeg vil snakke om i denne videoen.
Her ser dere en oversikt over vanlige motivatorer for vold, ting som kan gjøre at vold virker som en god ide akkurat der og da. Kan du kjenne igjen noen av disse hos deg selv, dersom du tillater deg selv å dyrke en liten voldstanke?
Her ser du vanlige sperrer eller hemninger mot å utøve vold. Uten at jeg kjenner deg, tipper jeg at du har flere av disse sperrene på plass. Her ser dere motstykket til disse sperrene eller hemningene. Eller det som vi har valgt å kalle for hemningsfjernere. Hemningsfjernere reduserer sannsynligheten for at du vil skyve voldstanker ut av hodet, eller sagt på en annen måte – redusere de opplevde negative konsekvensene av å utøve vold. Det er lett å forstå at en person har få eller svake hemninger mot å dyrke voldstanker videre, er nærmere en beslutning om å utøve vold, enn en som har sterke og mange hemninger på plass. Risikofaktorer som fungerer som hemmere er det som ligger bak, som gjør at sperrene mot vold er redusert. Det kan for eksempel være holdninger som støtter opp om voldsbruk, voldelige venner, eller en personlighetsforstyrrelse eller et traume som gjør at du har svekkede evner til empati. Den tredje måten en risikofaktorer kan være årsaksmessig knyttet til en voldshandling, er gjennom å fungere som en de-stabilisator. Med det mener vi at risikofaktoren forstyrrer selv beslutningsevnen.
Her ser du ting som kan påvirke en persons beslutningsevne i negativ retning. Risikofaktorer som fungerer som de-stabilisatorer er årsaken til at dette skjer. For eksempel vet vi at psykose ikke bare handler om at tankenes innhold kan forandre seg, men også kan påvirke måten vi tenker på. Det kan også mange rusmidler, som gjerne gjør deg midlertidig dum, selv om det ikke virker slik der og da. Det er slik at noen risikofaktorer gjerne fungerer mest som motivatorer, eller som hemningsfjernere ved å bidra til å redusere sperrer mot vold. Andre kan både motivere, redusere hemninger og påvirke beslutningsevnen.