Denne filmen handler om hvilke forventninger en kan ha til en grundig voldsrisikovurdering, og hva en grundig strukturert voldsrisikovurdering er.
Risikovurdering handler om å samle inn og analysere informasjon som vi kan bruke til å finne forebyggende tiltak. Samtidig er det viktig å huske på at vold er en fare som vi ikke helt forstår, og derfor bare kan forutsi med usikkerhet. Bruk noen sekunder på å tenke på en person du er bekymret for skal utøve vold. Hva kan skje? Hvorfor kan det skje? Og viktigst – hva kan du gjøre for å forhindre at det skjer, eller for å begrense skaden om det allikevel skjer. Vi kan aldri vite helt sikkert om en person bestemmer seg for å utøve vold, eller om hvor stor skade eller konsekvensene kan bli. Men dersom vi bruker den mest anerkjente framgangsmåten vi i dag har, kan vi prøve å få en oversikt over, og prøve å forstå personen voldsproblem, og der igjen rette inn spesifikke tiltak mot problemet. Med andre ord handler voldsrisikovurdering om å prøve å finne gode, forebyggende tiltak i de sakene vi mener det er faglig grunn til å være bekymret.
Vi har i dag god kunnskap om risikofaktorer som henger sammen med økt voldsforekomst på gruppenivå. Det første steget i en strukturert voldsrisikovurdering handler om å samle inn informasjon om risikofaktorer for vold. Dette gir oss et bilde av hvilke risikofaktorer en person har, som forskning har vist at er knyttet til økt voldsforekomst. I tillegg samler vi inn mer informasjon om andre mer spesielle forhold som vi tror kan ha betydning for akkurat denne personens voldsrisiko. Men en god risikovurdering handler om å gjøre mer enn å bare gi oss et bilde av hvilke risikofaktorer som er tilstede, eller som personen da har. Vi trenger å ta stilling til hvorfor vi tror personen kan utøve vold, hvilken type vold personen kan utøve og mot hvem, og i hvilken sammenheng volden kan skje, hvor ofte, og hvor alvorlig skadevirkningen kan bli.
En persons risiko varierer med faktorer i og utenfor personen som er i endring. Det kan handle om hvilken psykisk tilstand man er i, hvor mye støtte man har rundt seg, hva en fyller dagene med, hvor mange livsutfordringer man møter på, og hvordan man mestrer disse. Det kan handle om hvordan man bor, eller for eksempel hvor motivert man er for å løse problemene sine, isteden for å utøve vold. Derfor handler det neste steget i en risikovurdering om å prøve å forstå akkurat denne personens voldsrisiko. For å ta stilling til dette, trenger vi en framgangsmåte som kan hjelpe oss å tenke systematisk rundt hvilke av risikofaktorer som personen har som også er viktig for å forstå voldsproblemet. Dette vil nesten alltid være en mindre antall risikofaktorer enn det personen har. Ved å bruke tid på å finne de viktigste risikofaktorene bak voldsproblemet, blir det lettere å tenke hva vi kan gjøre for å forebygge volden. Sagt på en annen måte, blir det mindre kaos i informasjonen, og lettere å sette i gang forebyggende tiltak. Derfor handler en grundig og strukturert risikovurdering ikke bare om å fylle ut risikofaktorer i et kartleggingsskjema.
Dersom personen du tenkte på i begynnelsen av videoen har utøvd vold før; hvilke risikofaktorer tror du gjorde at han/hun bestemte seg for å utøve vold? Var det først og fremst rusproblemet? Problemene på jobb? Var det den psykiske lidelsen? Boforholdet? De dårlige vennene?
Eller – hvis personen du tenkte på ikke har utøvd vold før, hva er det som gjør at du allikevel er bekymret? Hvilke risikofaktorer handler dette mest om? Når vi har samlet inn informasjon rundt risikofaktorer, og tenkt systematisk rundt hvilke risikofaktorer som er viktigst for å forstå akkurat denne personens voldsproblem, handler det neste steget om å tenke systematisk rundt hva som kan skje. Hva er en rimelig faglig grunn å tro personen kan komme til å gjøre, dersom han eller hun bestemmer seg for å utøve vold? Dette kaller vi risikoscenarioer, og handler om å svare på spørsmålet «hva kan skje». Vi tror ikke det er mulig å si med sikkerhet at noe kommer til å skje, men vi mener det er lurt og mulig å tenke systematisk rundt det som kan skje, og prøve å forebygge dette. Dersom vi forstår de risikofaktorene som ser ut til å påvirke personens voldsrisiko mest, og klarer å bli enige om noen rimelige framtidsscenarioer vi skal prøve å forhindre at skal spille seg ut, blir det lettere å se hva du kan gjøre for å redusere risikoen. Dersom du har muligheten og ressursene som skal til da, vel og merke. Dette kaller vi risikohåndtering, og handler om å identifisere konkrete forebyggende tiltak som kan være med på å forhindre vold. Det kan for eksempel handle om å gi behandling mot problemene som ligger bak voldsproblemet, om å følge med på forvarsel om at risikoen er i endring, om å begrense personens mulighet til å utøve vold, eller styrke mulig voldsutsatte, slik at de har mulighet til å unngå å havne i – eller komme seg unna farlige situasjoner. Kort sagt handler risikovurdering i bunn og grunn om å prøve å opprettholde eller få kontroll over en situasjon, slik at faren blir akseptabel eller håndterbar.
En god risikovurdering bør også handle om å bidra til vekst og mestring; å bygge på ressurser i eller rundt personen som kan virke beskyttende mot vold. Som sagt, er formålet med en risikovurdering å gi hjelp til tiltak som kan forebygge vold. Derfor må vurdering og håndtering gå sammen i en helhetlig prosess. Ved å være tydelig på hvilke tiltak som virker nødvendig, kan man in ettertid evaluere om tiltakene ble gjennomført, og om de hadde den ønskede effekten. Det siste gir viktig informasjon tilbake til risikovurdering, som egentlig på sett og vis er hypoteser som man kan teste ut gjennom risikohåndtering. Til slutt handler en god strukturert voldsrisikovurdering om å sammenfatte funnene, vurderingene og behovene for forebyggende tiltak på en kort og konsis måte. Kort kan man si at en strukturert faglig voldsrisikovurdering handler om å identifisere trolig forebyggende tiltak gjennom å forstå personens voldsrisiko i de sakene der det er grunn til å være bekymret. Samtidig er det viktig å få fram at en strukturert voldsrisikovurdering også handler om å sette den som står for vurderingen i stand til å kunne forklare andre hvorfor man mener at en person utgjør en voldsrisiko, og hvorfor det er nødvendig å bruke ressurser på spesifikke forebyggende tiltak i akkurat denne saken. Ved å være transparent i premissene for vurderingene, og begrunnelsene for tiltakene som anbefales, er det mulig for andre å ta stilling til arbeidet vi har gjort.
Tilslutt handler en strukturert risikovurdering om å sikre at vurderingen blir gjort i tråd med faglige retningslinjer på området, og om å gjøre vårt for å sikre at tiltakene vi anbefaler står i forhold til risikoen personen utgjør. Det siste er viktig for også å ivareta personen vi risikovurderer sine rettigheter. Samtidig er det viktig å si enda en gang, at vold og voldsrisiko er komplekse fenomener. Derfor er det også sånn at en risikovurdering ofte krever tid, og ikke minst kompetanse. Det gjelder særlig i saker der vi ikke har en klar og rimelig forståelse av hva som kan skje, hvorfor, og hva vi kan gjøre for å forhindre at det skjer. Igjen, vi kan aldri si helt sikkert hva en person kommer til å gjøre fram i tid. Derfor kan vi heller aldri gi garantier for at noen eller noe er helt trygt. Det beste vi kan gjøre er å prøve å forstå voldsrisikoen basert på den informasjonen vi har, og med de beste hjelpemidler som er tilgjengelig prøve å redusere usikkerheten gjennom å identifisere tiltak som kan forebygge.
